Kollontajs Revolusjon og kjærlighet er en samling prosa- og skjønnlitterære tekster, som ble skrevet mellom 1911 og 1926, hvorav noen ble publisert i 1923 under tittelen Arbeidsbiens kjærlighet. Kvinnespørsmål og kjønnsproblematikk løper som en rød tråd gjennom hele samlingen, og hennes skrifter vekket ikke særlig begeistring hos verken Lenin eller Stalin.

Kollontaj var politisk flyktning fra 1908 og fram til revolusjonen i 1917, erklært bolsjevik fra 1915 og folkekommissær for Sovjet-regjeringen mellom 1917 og 1918. I løpet av disse turbulente årene skrev hun fortløpende, deltok på arbeiderkvinnenes markeringer i London og Paris, og var taler på den første 8. marsmarkeringen i Norge. Ett år etter at hun startet sin karriere som yrkesdiplomat, publiserte hun Arbeidsbiens kjærlighet, hvor hun blant annet belyste hvor problematisk det var for kvinner å forene kjærlighetsliv og politisk arbeid. Disse skjønnlitterære tekstene kan også leses som et angrep på den politikken som ble ført i hjemlandet. Men, til tross for at loven om selvbestemt abort ble opphevet i 1936 og såkalte moderskapsmedaljer ble innført i Sovjetunionen, forholdt Kollontaj seg offisielt lojal overfor Stalin til sin død i 1952.