sit for faen ikkje der og glo! skrik eg til månen eg glor ikkje kviskrar han mild eg skin Dette sitatet seier noko om heile denne diktsamlinga til Målfrid J. Frahm Jensen. Dette at ho gir sterke utløp for det ubehagelege, dette innestengde som tittelen viser til, frustrasjonar som så mange av oss kan slite med. Og samstundes viser desse linjene hennar evne til å gripe overraskande kontrastar og gje finstemte utrykk for det som er stille og ordlaust.