“Vi skulle snart ligge sammen og lage Emma, og det skulle være så fint med en forøkelse, så bra med et ressurssterkt menneske til, og vi gjorde det, vi lagde henne, et menneske til, fordi verden slik vi kjente den skulle jo bestå, trodde vi virkelig det da han trengte inn i meg og slapp cellene sine løs på mine.” Hanne jobber som skatteveileder på telefon og er samboer med den løpeglade vekteren Terje. De bor i en fuktig bygård i en større norsk by og lever et ordinært liv som nyetablerte voksne. Hanne er opptatt av økologi, klima og natur og fantaserer om å utgjøre en betydningsfull forskjell i verden. Til tross for at Hanne er usikker på om hun vil bidra til befolkningsveksten i et begrenset økosystem, og en viss tvil på forholdet til Terje, vokser det fram en dragning mot å få egne barn, og snart er Hanne gravid. Mens de fysiske elementene er i fri flyt i det omkringliggende havet, i den snart voksende livmoren, i svømmehallen som hun frekventerer og i det våte klimaet, vekkes en uvanlig sterk lengsel i Hanne etter å la seg rive med, være en organisk del av et gjennomstrømmende kretsløp og gi slipp på hverdagens begrensninger, å skifte form som et amfibium eller som et voksende foster. “Til slutt blir du selvlysende” er en leken og poetisk roman som undersøker det paradoksale i hvordan planeten ser ut til å være på randen av kollaps samtidig som det daglige livet går sin vante gang på grensen til det numne.