Heftet.

Denne utgaven har vi valgt å vie tekster og forfattere som løper en risiko, som frivillig eller ufrivillig går gjennom farer, men likevel våger. Det handler kort sagt om mot i oversettelse. Felles for tekstene vi trykker, er at de hver på sitt vis skildrer situasjoner hvor noe står på spill, og hvor minste motstands vei ikke er et alternativ. Noen står i ubehaget ved å skrive ærlig om det tabubelagte, andre står imot presset om å gi slipp på egen identitet, andre igjen forteller om sine erfaringer fra krig og ufrihet selv om omkostningene kan være store.

Eirik S. Røkkum har gjendiktet fryktløse Anne Sexton , som ikke skydde tabuene, men skrev tett på egne erfaringer i diktet «De stundene …» fra 1961. Tidligere redaksjonsmedlem Ingvill Kjærstein har på sin side oversatt novellen «Partiet», som den japanske forfatteren Yumiko Kurahashi debuterte med i 1960. Her møter vi en ung, navnløs kvinne fra et revolusjonært miljø som med blandede følelser søker opptak i det japanske kommunistpartiet. Sigrid E. Strømmen bidrar til nummeret med et utdrag fra diktsuiten «Zevs» av den engelske poeten Fiona Benson, hvor Olympos’ mektige hersker blir fremstilt som moderne voldtektsmann, brautende og iført rød speedo. Utdraget er hentet fra diktsamlingen Vertigo & Ghost fra 2019, som blant annet havnet på kortlisten til den prestisjefylte T.S Eliot-prisen for poesi. Gjennom Simen Tegles oversettelse av Ferdinand Gregorovius’ Wanderjahre in Italien (1876) får vi et historisk innblikk i undertrykkelsen Romas jødiske befolkning har levd under og det bemerkelsesverdige motet de har utvist for å bli boende i en by hvor paver har hersket. Veronica Sofie Vatne gir så en fengende introduksjon til Toni Schwabe, som blir husket for å ha vært forfatteren av den første lesbiske romanen skrevet på tysk, Die Hochzeit der Esther Franzenius (1902). Hun har gjendiktet et utvalg dikt fra Schwabes diktsamling Komm kühle Nacht fra 1908, der flere tematiserer likekjønnet kjærlighet, stikk i strid med samtidens normer. Hedda Vormeland gir så en introduksjon til Marga Mincos Bitre urter, som hun har oversatt et utdrag fra. Denne nederlandske klassikeren fra 1957 er en selvbiografisk roman som på korthugd og svært gripende vis skildrer livet til en ung jødisk jente som fikk oppleve – og overlevde – Nazi-Tysklands okkupasjon av hjemlandet. Marina Hobbel bidro i mai med gjendiktninger av seks ukrainske og belarusiske poeter til Akerselva litteraturfestival: Julia Musakovska, Ija Kiva, Oleh Kotsarev,Dmitrij Strotsev, Tanja Skarynkina og Julij Iljustsjenko. I dette nummeret har vi gleden av å kunne trykke gjendiktningene hennes sammen med et engasjerende og innsiktsfullt essay der hun diskuterer hvordan krigen gjør seg gjeldende i diktningen i Ukraina og i Belarus. Det er et bidrag som vi virkelig anbefaler å få med seg.

ANDRE SPALTER  

I spalten Nøtta presenterer vi denne gangen en samtale mellom Ida Hove Solberg og Sofia Knudsen Estifanos, som har samarbeidet om en utfordrende og sprell levende gjendiktning av den amerikanske poeten Terrance Hayes’ Amerikanske sonettar til min fortidige og framtidige snikmordar. Til spalten Mellom periferier har Karen Gjermundrød oversatt novellen «TGIF» (opprinnelig «Sixtou») av den unge brasilianske forfatteren Geovani Martins. Handlingen er lagt til favelaene i Rio de Janeiro og beskriver rått og intenst hvordan det er å leve i samfunn som i den grad preges av undertrykkelse og narkotikahandel. I Forskning viser skriver tidligere redaksjonsmedlem Erlend Wichne om forestillingen om oversettelse som forflytning av det samme innholdet, eller som fergefart, slik Susan Sontag formulerte det. I sitt medrivende essay viser Wichne det problematiske ved en slik forestilling, og gjennom en drøfting av Behrouz Boochanis Bare fjellene er min venn og oversettelsesprosessen den gikk gjennom, spør han om  ikke oversettelse heller burde forstås som en prosess som forandrer tekster og samfunnet for øvrig.

KRITIKK

I nummerets kritikkseksjon omtaler Ingrid Brubaker Ingen går seg vill i Cape Town av Zoe Wicomb (oversatt av Ingebjørg Birkeland), en roman som følger en ung, sørafrikansk kvinne fra femti- til åttitallet, og som for første gang foreligger på norsk. Maria Olerud skriver om Carmen Maria Machados Fra drømmehuset (oversatt av Bente Klinge). Det er en bok som forener psykologisk dybde og essayistisk tankekraft og slik tilfører partnervoldmotivet noe nytt.

NORSK OVERSETTERLEKSIKON  

I vårt faste bidrag fra Norsk Oversetterleksikon skriver Jan Olav Gatland om kritikeren og oversetteren Kjell Olav Jensen (1946–2016), som oversatte flere sentrale forfattere fra fransk, engelsk, tysk, svensk og dansk. Jensen var et aktivt medlem i norsk PEN og svært engasjert i arbeidet med å etablere fribyer i Norge for truede og forfulgte forfattere.

ILLUSTRASJONER

I forbindelse med Skeivt Kulturår, som markerer at det er femti år siden homofili ble avkriminalisert i Norge, har vi denne gangen valgt å trykke kunst fra Pride Art, som vi syntes passet i et nummer viet personlig mot. Det er kunstnerne Trine Midtlie Elmholt, Marc Kiska, Moa Mikaela, Nils Pedersen, Nils Jøran Riedl, Arne Samuelsen, Eva Hansen Sjøvold og Thea Helene Trulsrud som har stått for illustrasjonene. Forsiden er av Moa Mikaela.