Innbundet.

Men jeg vet ikke hvorfor ordet far, som bør bety så mye, ikke betyr noe for meg. Selv ikke nå som jeg er i ferd med å miste ham for bestandig. Dette ordet som enhver kan snakke lenge om, får ikke hjertet mitt til å skjelve så mye som et løvblad engang. Ved første øyekast ble jeg nedslått av å se hvor maktesløs Abu var blitt, han som alltid hadde vært så mektig. Men jeg vennet meg fort til det. Jeg vennet meg også til dødens nærvær. Jeg vet at den er i nærheten. Jeg skjønner ikke hva annet den er så opptatt med. Som en hushjelp som somler, begynner den etter hvert å irritere meg.

Homeira vender hjem til sitt gamle, fattige nabolag for å sitte ved sin fars dødsleie. I gatene fra barndommen venter minnene fra en glemt verden fylt av barnlig glede og forundring, oppdagelser, hemmelig­heter og vennskap, men også minnene fra en mannsdominert ­verden der ­live­t er preget av forbud og begrensninger, der mennenes­ sjalusi og egenvilje veier tyngre enn kvinnenes håp og lengsler – og jo dypere Homeira blir trukket inn i sine minner, desto nærmere kommer hun en forferdelig tragedie.­