Heftet.

«Nå», begynner jeg. «Hvordan er livet for tiden?»

«Som et kyllingbein jeg har satt i halsen», sier han. «Jeg klarer ikke å svelge det, og jeg klarer ikke å hoste det opp. Akkurat nå prøver jeg bare å ikke bli kvalt av det.»

Vivian og Leonard har vært venner i mer enn tjue år. New York er byen deres, og én gang i uka møtes de til en spasertur, en middag, et kinobesøk. Han er homofil med et sofistikert forhold til sin egen ulykkelighet, hun er odd og intenst selvstendig, og det de snakker om, er det ulevde livet. Sammen diskuterer og dissekerer de hverdagene, valgene, vennskapene og båndene – de brutte og de bestandige.

Fylt av disse samtalene går Vivian ut i byen og møter menneskene som strømmer igjennom den. Her, i New Yorks myldrende gater og avenyer, er Vivians mor, tidligere elskere og ektemenn;
her er venner og bekjentskaper; her er naboer, gamle og nye. Og, fremfor alt, her er alle de fremmede som blir synlige for hverandre i tilfeldige og flyktige glimt, på gatehjørner og i overfylte busser.

Vivian Gornick har levd et langt liv alene. I «Den odde kvinnen og byen» skriver hun vittig og bevegende om denne tilværelsens muligheter og begrensninger, om varige vennskap og om fellesskap i svermen av storbyboere.