Sandra Lillebøs andre diktsamling, «Alt skal skinne og blø», består av dikt som gjennomlyser en barndom, et parforhold og et hverdagsliv. Men det er ingenting selvfølgelig over hverdagen i disse tekstene, hvor en mangel eller uro viser seg med slående klarhet, ofte uttrykt i en svært knapp form, og skrevet med en blanding av tillit og mistro til tanken og språket. Det handler om å holde og bli holdt fast, lukket inne i et hus som kanskje er et hjem, mellom barn og voksen, mann og kvinne — og å kunne bli en rev.