En kvinne holder rundt det brennvarme porselenet når hun rekker ektemannen kaffekoppen. En annen stryker mannens underbukser før han står opp. En tredje betrakter en gardin som tar fyr, og en fjerde dytter skittentøystralla foran postbudet – for å kjenne seg i live.

Lucia Berlin skriver skakt og sanselig om barndom, ungdom, ekteskap og enslighet, fra Texas til Chile, Mexico til New York; steder der hun selv har bodd og levd. Vi møter barn i lek, kvinner i arbeid, frustrerte koner og distanserte ektemenn; hjemvendte krigsveteraner og apatiske alkoholikere, forelskede tenåringer og revolusjonær ungdom. Alle forsøker de å komme gjennom dagene.