Boken Kjerringer mot strømmen skildrer hvordan arbeiderklassens husmødre organiserte seg i 1920- og 1930-årene for å kjempe for grunnleggende levekår, bedre boliger og sosial reform. Kvinnene spilte en avgjørende rolle som drivkraft i velferdsstatens fremvekst, til tross for motstand fra både det borgerlige samfunnet og mannsveldet i den egne arbeiderbevegelsen.