Kjære bokklubbmedlemmer! 

Denne gangen skal vi lese lyrikk sammen. Victoria Pettersen, en av de som drifter bokbutikken, har valgt ut to samlinger til oss. Og hun vet hva hun snakker om! 

Den ene boka er skrevet av Torunn Borge (1960-2014), den andre av Natalie Diaz (1978). Begge helt særegne stemmer som evner å nå frem til oss, slik som bare lyrikken kan. Under kan du lese om diktene og om hvorfor Victoria har valgt disse til oss. 

When My Brother Was an Aztec av Natalie Diaz

The English language book we’ve chosen is When My Brother Was an Aztec (2012) by Natalie Diaz. Diaz is one of the greatest poets to emerge in the 21st century (says me), debuting in 2012 with Aztec, a collection of poems about life in Native American communities, sexuality, her brother’s drug use, colonialism, I could go on. It’s a heavy but important book filled with beautiful, difficult, sexy, sometimes funny language, demonstrating the staggering power of poetry to move, in every sense of the word. The book won an American Book Award, and Diaz would go on to receive a Pulitzer for her sophomore collection Postcolonial Love Poem. She is currently working on revitalizing/preserving the Mojave language. 

Dikt i samling av Torunn Borge

Vår norskspråklige bok er “Dikt i samling” av Torunn Borge, mer spesifikt den siste boka i samlingen: Moraler. Moraler ble utgitt i 2001 og endte opp som Borges siste diktbok, og er kanskje hennes mest personlige. Diktene i boka presenterer et bredt bilde av datidens og dagens politiske situasjon, kapitalisme, krig i midtøsten, ruspolitikk, oljepolitikk, privatisering av bedrifter og individualisering, alt bundet sammen, alt så inderlig nært. Brorens rusavhengighet er bare et eksempel på hvor nært og allsidig det politiske er. Men det er ikke bare “moral”, Borges språk og lyriske evne er overraskende, forfriskende, livsbejande, kanskje det er noe moral i det? Torunn Borge er en lite kjent lyriker som fortjener å bli lest og diskutert.