Det. Det var det. Så har det begynt. Det er. Det fortsetter. Beveger seg. Videre. Blir til. Blir til det og det og det. Går videre enn det. Blir annet. Blir mer. Kombinerer annet med mer og fortsetter å bli annet og mer. Går videre enn det. Blir annet enn annet og mer. Blir noe. Noe nytt. Noe stadig mer nytt. Blir i neste nå så nytt som det kan bli […]

Det er Inger Christensens gjennombruddsverk og regnes som et hovedverk i den europeiske modernismen. Da boken utkom i Danmark i 1969, tok den både kritikere og lesere med storm, og ga Christensen både Kritikerprisen og De Gylne Laurbær. Det har blitt stående som et av de mest betydelige konstruksjonsarbeidene innen systemdiktningen. Det er både en samling dikt og et enkeltstående poetisk epos, en filosofisk framstilling av og refleksjon over språk, virkelighet og iakttagelse, presentert i en stramt oppbygget komposisjon. Samtidig er teksten ikke vanskelig tilgjengelig, og viser blant annet fram byen, dens bygninger og rom, og menneskene i den, fra de mange og ned til det enkelte individ. Inger Christensens diktning er levende, nær og aktuell, og rommer stor refleksjon, men også det nære og intime.

Inger Christensens forfatterskap er enestående i sin evne til å forene en suveren form- og språkbeherskelse med stor sanseorientert fylde. Hun fortsetter å inspirere forfattere i både inn- og utland i stadig nye generasjoner.

Boken er gjendiktet av Endre Ruset, og har etterord av Silje Harr Svare